Barnegull #1

Jeg har det privelegiet at jeg får

betalt for å leke og være sammen med barn,

så derfor tenkte jeg at jeg kunne lage en egen liten

tematrå for dem=)

I dag var vi på løkka bortenfor kirka og leka litt,

og samla blad for å presse.

Og mens vi leka på lekestativet,

og dem hang på snurrestanga, så sa en av dem:

Alt er så vakkert, oppned.

.

.

Dårlig

Jeg var på fest i går,

og jeg endte opp skikkelig dårlig.

Jeg skjønner egentlig ingenting, for

jeg drakk ikke mer enn normalt,

(forsåvidt mindre)

men jeg hadde ingen kontroll i det hele tatt.

Det var kjempe ekkelt,

for ikke å snakke om kjempe pinlig.

.

skylder på magen min jeg..

.

Finner ikke veska mi nå da.

håper særiøst den finnes i huset et sted. . .

.

æaleoåe!!!!

MENN!!!

igjen----

Jeg tenker for tida.

ja jeg er rett og slett tankefull,

og det resulterte i at jeg i steden for å oppholde meg

tre dager med katolske venner på et fjell

i Telemark valgte å bli i Oslo denne helgen.

Noe sa meg at det var her jeg skulle være,

at det var her jeg måtte være nå.

Noe skulle/skal bli sagt til meg

som jeg trengte/trenger å høre.

.

Igjen er jeg på en tankerunde.

Og igjen, som så mange ganger før er det denne

evidelige kjærligheten som får gjennomgå.

(som en kan se om en trykker på linken

"Mai 2006"

ned til høyre og lese hva jeg da hadde å si om kjærligheten)

-

Hva skal jeg gjøre?

å gi uten å få, eller å få uten å gi noe tilbake?

Du mister deg selv på veien.

Du mister evnen til å få og til å gi.

Du blir et skall men mye potensiale inne i deg,

men som ikke kommer ut.

.

Du danner deg en mur rundt deg

i frykt for både å få og å miste.

I frykten for å få,

for så å miste den igjen,

og i frykt for å gi

uten å få tilbake.

.

Å være smertefullt klar over

at verden er et skrekkelig og skummelt sted,

Hvor angrep på de indre livet florerer.

.

Å gjemme seg i fra den,

for å beskytte sitt indre,

er det eneste riktige!

.

.

Å se en dobbelthet som er svært mystisk

og for meg blir spennende.

Å være så tøff og enorm,

men så sart og lite.

Som et glasskår som har boret seg inn i huden for lenge siden,

men som ikke har blitt tatt ut.

Ikke forddi det ikke var et ønske om å fjerne det,

men fordi å nærme seg skåret er for smertefullt,

og derfor har det fått stå.

Det er vondt å skulle fjerne det vonde,

for så å slippe det gode.

Svarten den som fant ut at

"Vondt skal vondt fordrive"

Svarten den som gjorde verden til et slikt vondt og kynisk sted.

.

Hvorfor skal enkelte mennesker

ha makt over andre,

og hvorfor skal enkelte

av disse enkelte menneskene

misbruke denne makta?

.

å gi uten å få,

eller å få uten å gi noe tilbake?

Ka e du redd for?

"Si meg ka e du redd for? frykte du vinden?"

Jeg sier som karoline Krüger og Sigvart Dagsland jeg...

.

Jeg blir ascinert av det å ikke kunne føle.

Å kunne slå seg av og blokkere ut det som fins der.

For følelser er jo noe alle har inni seg, og egentlig også utenpå seg.

følelser er jo det som gjør oss til mennesker...

følelser er jo det som er sjelens speil..

Uten følelser er jeg redd at mennesket ikke kan eksistere.

.

så hva er det da som får et menneske til å sperre ute sine følelser,

og ikke se?

Å ikke se mulighetene i omverdenen rundt?

Hvordan og hvorfor skal en person få lov

til å sperre ute en annen persons følelser så til de grader

at det føles som om følelsene ikke lenger eksisterer?

Slik at personen mister aspektet av potesialet i annet?

.

Jeg ville aldri behandle en person slik at den mistet håpet

og troen på det som den holder kjært,

så derfor blir det fjærnt for meg at det er mulig at noen faktisk gjør det.

hvem er det egentlig som gjør noe slik?

er det et menneske som selv er utsatt for mangelfull kjærlighet?

.

Jeg er ingen perfekt person,

jeg har mange feil og mangler.

Bare spør, jeg kan nevne mange av dem på rams.

Men...

Jeg ville aldri ta i fra en pesrson viljen,

eller håpet på livet.

Jeg ville aldri fjernet noens affeksjonsperspektiv..

som dét..

.

Følelser er så mangt,

men forirrende følelser er ofte dem som dominerer.

så derfor sier jeg som karoline Krüger og Sigvart Dagsland jeg...

"Si meg ka e du redd for? frykte du vinden?"