Julen er i anmarsj, kun få dager igjen nå, til juleribbe, tradisjoner, julebrus, julegaver, julenisser osv. I Slutten av November så jeg på TV, og det kom en reklame på. Julenissen, slik vi kjenner han, den gode og tykke nissen, med rød drakt som har hvite remmer og gir gaver til barna, kom med colatraileren og tente alle julelysene i gatene han kjørte igjennom. Og den lille gutten sovnet i bestefars fang mens han hørte på historien… ”And then the Truck came over the hill” ”Holidays are coming, Holidays are coming.” Og jeg kjente det kilte i magen. “Å julestemning” tenkte jeg, også ble jeg litt gladere enn det jeg hadde vært tidligere. Juletraileren kom, da ble det jul i år også. Hvorfor er egentlig julenissen rød og hvit? Den norske nissen var jo grå. Hvorfor ligner julenissen så mye på fargene til Coca Cola?
.
O jul med din glede og barnlige lyst
.
Familien min er en familie med sterke tradisjoner, hver jul er lik, og vi blir litt lei oss om det er noe som blir annerledes. Dagen starter med at vi bana står opp, tar med julestrømpen som ”julenissen” har fylt i løpet av natta opp foran TVen og sitter å ser på alskens julebarnetv. Nå skal det sies at vi barna, som er fem stykker, er i mellom 14 og 24 år, men alle sammen står opp og deltar på barnetv tittingen. Og vi får også lov til å åpne en liten gave på morgenen. Bare en liten en, og ikke en fra noen i familien. Bare en. Får du det du ønsker deg?
.
vi ønsker deg alle velkommen
.
Når klokken nærmer seg 12 har vi så lenge jeg husker, dratt til mormor og spist julegrøt. Der samles hele familien, alle mormors barn og barnebarn, og alle hennes søsters barn og barnebarn. Rund 20 stykker pleide vi å være totalt. I fjor derimot meldte hun fra om at hun skulle reise til min onkel i Trondheim, og julegrøten ble ikke noe av, og det kom det heller ikke til å bli i senere år heller, og det ble stort opprør i familien. Hvordan kunne hun? Hvordan kunne hun bryte den gode og kjære tradisjonen? Hun gav etter for kravet, og det blir julegrøt i år også, men nå kun med hennes egne barn og barnebarn, det var litt mye stress med resten. Hun kan vel ikke bryte tradisjonen?
.
Vi hilser deg alle med jublende røst
.
Etter vi har vært hos mormor, må noen dra i kirken for å spille med korpset. Alle fem har vært igjennom det spillekravet, og de to siste er fremdeles med. Om de andre vil, så blir de med i kirka, men som oftest gidder de ikke. Er jo egentlig litt stress med den derre kirka sånn midt på julaften. Hva skal man med kirketid på julaften?
.
titusende ganger velkommen!
.
Etter noen har spilt og vi andre har sløva, drar vi på kirkegården og tenner lys for alle dem vi er glade i som har dødd, og det har dessverre blitt en del igjennom de siste årene. 5 lys tenner vi totalt. Etter lystenning drar vi hjem og forbereder julemiddagen. Herlig ribbe med deilig tilbehør. Middagen spises og så er det tid for julegave åpning. En og en åpner en og en gave, og alle skal se og beundre alle gavene. Kanskje kommer nissen? Hva fikk du? Fikk du det du ønska deg?
.
Vi klapper i hendene,vi synger og vi ler,så glad er vi, så glad er vi.Vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker.
.
Når alle pakkene er åpnet og alle er slitne og trette, går de fleste i familien til sengs. Noen av oss, som oftest meg og min mor, setter oss i bilen og kjører ned til Kirka. Da er det midnattsmesse. Vi feirer den hellige stund, og den hellige time når vår Herre steg ned fra himmelen og ble en del av oss. Først da viser vi hvorfor vi feirer jul.
I en stall, i en stakkarslig krybbe, kan vi høre Guds hjerte slå……
Etter en hel dag med feiringer for Han, først nå viser vi han ære.
I en stall, i en stakkarslig krybbe, kan vi høre Guds hjerte slå……
Vi feirer Hans fødslesdag, men æredsgjesten er glemt.
I en stall, i en stakkarslig krybbe, kan vi høre Guds hjerte slå……
Han står i hjørnet og forsøker å delta, men han får ikke være med i sitt eget selskap.
I en stall, i en stakkarslig krybbe, kan vi høre Guds hjerte slå……
Julen er blitt stressets høytid, komersialisiseringens høytid, Coca cola-nissens høytid.
I en stall, i en stakkarslig krybbe, kan vi høre Guds hjerte slå……
Kling…kling…Ho…Ho…Ho…
I EN STALL, I EN STAKKARSLIG KRYBBE, KAN VI HØRE GUDS HJERTE SLÅ!
torsdag, desember 21, 2006
Juletider
tirsdag, desember 19, 2006
Litt av ei uke
Jeg Tenkte jeg skulle fortelle om den siste uka mi.
På tirsdag så hadde vi eksamen, og vi følte
at det gikk skikkelig bra.
Vi rocka, følte vi.
Alle poeng ble tatt, og folk lo og lo,
det gikk rett og slett bra.
.
På onsdag var det fest hos Simen.
Avslutningsfest for dramaturgiklassen.
Siste dagen med dramaturgi, før vi nå blir delt inn
i fortellerkunst og maskespill.
Det var veldig hyggelig.
.
Jeg har jo vært forelska i det siste,
veldig forelska.
For dere som kjenner meg, så vet dere at jeg ikke
blir så lett forelska.
Fire ganger i mitt liv har jeg vært forelska,
og det er ikke så mange ganger for ei jente på 20 år.
Jeg blir lett betatt, fascinert, begeistra,
men forelska skal det litt til at jeg blir.
Men jeg klarte å bli det nå.
Dessverre..
Jeg likte han, og jeg trodde han likte meg,
og jeg gav hele meg selv i innsats for å få han.
Først var han med. Han tok kontakt,
sendte meg koselige meldinger,traff meg,
jeg spurte "hva skjer?"
og han sa "Vi bygger kanskje på noe" og så begynte han
å trekke seg bort.
Jeg sendte melding, og han svarte ikke.
Han ville ikke treffe meg mer.
jeg begynte å gi opp,
men så kom han i bursdagen min,
og da han skulle dra ville jeg gi han en kjapp klem,
men han ville ikke slippe meg,
og vi holdt rundt hverandre i kanskje fem minutter.
så sa han "kan du treffe meg på torsdag" og jeg sa ja.
Jeg fikk et lite håp igjen.
Han kyssa meg, og gikk.
men torsdag kom, og han meldte avbud.
Han hadde hodepine. Så det var jo forståelig at han ikke kunne komme.
Men igjen, så svarte han ikke på meldingene
Jeg tenkte, vel..., og begynte å gi opp igjen.
Så skulle jeg låne ei bukse av han,
og med buksa fikk jeg fødselsdagsgaven min.
En bamse av slaget me to you.
Hvem gir en sånn bamse til noen de ikke vil ha noe med?
jeg ble forvirra..jeg skjønte ikke noe..
Så etter noen dager tok jeg mot til meg, og skrev en lang lang mail
om alt jeg har tenkt og følt i det siste.
Og jeg fikk svar.
Jeg hadde bare vært en flørt for han.
Vi hadde gjort for mye, på for kort tid, noe som er helt sant,
og han hadde fått litt panikk.
Han hadde bare ment det som en flørt, ikke noe mer.
Han ville ikke såre meg, sa han,
og derfor hadde han hatt probemer med å si i fra.
Han hadde ikke villet slippe meg på fødselsdagen min
fordi han visste hva han måtte si, men visste ikke hvordan han skulle si det.
På ett vis ble jeg lei meg, men jeg blei ikke såra.
Jeg ble mer skuffa. Han hadde skuffa meg så mange ganger
at dette ble bare en til i rekken.
Jeg hadde jo allerede begynt å gi opp.
.
Dagen etter jeg sendte den mailen, og fikk svar,
så flytta Mai ut av leiligheta.
Jeg mistet min kjære samboer.
Hun trivdes ikke godt i Oslo,
og flytta hjem igjen til Trondeim.
Jeg satt der, dumpa og fraflytta,
og følte meg ganske dårlig.
Jeg kommer til å savne Mai.
Hun er ei fantastisk jente.
Jeg kommer til å savne å snakke med henne,
om ubetydelige og betydelige ting.
Jeg kommer til å savne å sitte morgengretten med henne
på trikken.
Savne å irritere meg over at hun har rydda når jeg hadde tenkt til det.
Savne å ha henne der til å passe på meg..
og savne å passe på henne....
.
På Torsdag kveld kom mamma på besøk, og på fredag kom Anne-Marit,
mn søster.
Vi hadde jentehelg sammen, og gjorde mye koselig sammen.
Jeg er kjempeglade i dem, og har hatt det helt fantastisk,
men jeg kjenner jeg er veldig forskjellig fra dem.
Det får meg til å sette pris på at jeg ikke bor sammen med dem,
men kan treffe dem sånn av og til.
.
Da jeg etter messen på søndag, satt og ventet utenfor kirka
på Thoan, fordi jeg skulle gi han buksa jeg hadde lånt,
da så jeg det.
Sykkkelen min, som sto der,
den kjære, fine, gode sykkelen min,
og noen hadde vært slem med den.
Noen hadde tent på plastposen på setet,
knukket av den ene pedalen,
og gjort styret skjevt.
Den stakkars stakkars sykkelen min.
Mitt livs kjærlighet....
Han er syk.
Han trenger en doktor..
.
På søndag kveld reiste jeg hjem.
Jeg skulle ta fly ti over ti og tog fem over tolv.
jeg skulle ha en time i mellom jeg landa og til toget gikk.
god tid, tenkte jeg.
Men, så ble flyet en halv time forsinka, og vi landa
på værnes ti over halv tolv.
jeg rakk akkurat å ta kofferten min
og springe ned på stasjonen.
jeg rakk toget da=)
.
På tirsdag fikk jeg resultatet fra eksamen.
C fikk jeg på begge.
C...
Jeg er skuffa.
Vi følte gruppeoppgaven gikk så bra,
og vi fikk bare skryt.
men karakteren ble C.
Hadde forventa det på den skriftlige oppgaven..
den var dårlig.
men ikke på den praktiske oppgaven.
Jeg er skuffa...
hvis jeg hadde følt at det var det vi fortjente
eller følt at det var det sensor sa på tilbakemeldingen,
så hadde jeg forstått det, men
føler at vi bare har sett helt feil,
og da blir det så rart.
Jeg er skuffa...
.
Det var uka mi....
bæsj...
men jeg lever=)
søndag, desember 03, 2006
Brun eller rød?
Hvilken farge har egentlig julebrusen?
Det er det evindelige spørsmålet
som for tiden skaper mye diskusjon.
Det er nå på tide å få dette avgjort en gang for alle,
og du kan være med på avgjørelsen!
Er Julebrusen
Brun
eller
Rød
?
Legg inn din mening i kommentarfeltet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
