God Jul!

Da nærmer julen seg,
Og det virker som om julefreden endelig har senket seg over landet.
Det er lille julaften,
Vi har spist lutefisk og far har pyntet juletreet.
I dette hus har julefreden lagt seg.
.
Førjulstiden har jeg tatt liten del av i år,
på grunn av en oppgave som virket som om den aldri skulle ta slutt.
Men jeg har sett, og jeg har deltatt i, det stresset det alltid er:
Finne gaver , få gitt ut gaver, hva ønsker folk seg? hva skal man gi dem?
har jeg skrevet julekort til alle jeg burde? er det noen jeg har glemt?
Det virker som et evinnelig stress fra ende til annen.
Man gir fordi det er forventet av en - gavene blir ikke gjennomtenkte fordi de er gitt av plikt.
Hvis julen bare er stress, hvorfor gidder vi da?
.
Jeg tenkte jeg skulle se litt på hvorfor vi feirer jul.
Julens budskap er for meg kjærlighet. Det å gi kjærlighet.
Julen er der for å minne oss på at vi må gi hverandre kjærlighet.
Ikke bare i julen, men hele året, men julen blir på en måte en boost.
Vi må huske at vi gir gaver av kjærlighet til hverandre.
Hvis gaven en gir ikke viser kjærlighet, så er det kanskje likså greit at den ikke blir gitt?
.
Alle som har foreldre, er foreldre eller har sett foreldre
vet at det største i foreldres liv er barnet.
Gud ga jorden, menneskene, oss - sitt barn.
Han ga oss det største han hadde for at vi skulle få det bedre.
Noen større kjærlighetshandling har jorden aldri før eller siden sett - eller fått.
Alt handler om at vi må gi denne kjærligheten vi fikk av Gud videre -
og det budskapet sentreres rundt at :
I en stall, i en stakkarslig vogge kan vi høre Guds hjerte slå.
.
God Jul til dere alle!
Fra dypet av mitt hjerte gir jeg dere min kjærlighet - gi den videre og se den vokse.