Ensom

Ensomhet er et veldig vakkert ord...
men ensomhet er ingen vakker tilstand...

Jeg sitter i leiligheten.
Jeg sitter i senga mi.
jeg er alene.

Tidligere i vår så skjønte jeg at den personen jeg hadde trodd var min beste venn, ikke var det likevel, da hun såret meg på et vis ingen andre har såret meg før. Jeg stolte på henne..

Også er jeg singel igjen. Jeg har mistet han igjen. Jeg valgte det selv, nå som forrige gang, men det gjør det ikke bedre. Jeg kan ikke ringe som jeg har ringt tidligere. Jeg får ikke den daglige meldingen som jeg har fått. Jeg kan ikke holde han slik som jeg har holdt han. Jeg kan ikke styke han sånn som jeg har strøket han. Vi kan ikke kysse - sånn som bare vi kan kysse. Og vi kan kysse. Det var vi god på. Det var riktig. Jeg tror det var riktig. Jeg håper det var riktig. Men det gjør ikke savnet mindre. Jeg ville ikke slippe. Jeg ville ikke gå. Jeg bare gråt. Han ville ikke slippe. Ingen ville, men begge skjønte at det var det beste. Jeg måtte gå, ikke sant? Jeg måtte sette min lykke først.. Men jeg er jo ikke mer lykkelig nå... jeg er ulykkelig..

Jeg er ensom..
Vil noen redde meg?

Harry Potter

Høsten 2001 stiftet jeg bekjentskap med en liten gutt på elleve år.
Harry Potter het han, og jeg elsket han fra den første linjen - Ja, for som de fleste kanskje vet, så er Harry Potter tidenes herligste bokserie - og for en uke siden kom den siste av de syv bøkene om denne fantastiske gutten. Jeg fulgte gutten først på norsk, så siden på engelsk, og han fulgte meg. Han sto ved meg trofast igjennom tunge og lette tider og han var min virkelighetsflukt. De fire første bøkene leste jeg om og om igjen, og jeg ventet og ventet på den femte boka, som kom en herlig sommer dag i 2003. og jeg leste de fem bøkene om og om igjen, og en vakker julidag i 2005 kom bok nummer seks. Og igjen leste jeg bøkene om og om igjen. Spenningen over hva som ville vente i den siste boken var til å ta og føle på. Jeg utviklet meg teorier og tanker, og gledet meg. og etter å ha ventet i to år så kom den siste boken 21.juli i år. 01.01 ble den utgitt, og jeg sto der på Egertorget og hadde boka i mine hender 01.05. Det var herlig. Boka var 608 sider lang, hadde mange kapitler og en herlig og spennende historie. Det var umulig å legge fra seg boka. Jeg leste og leste, når jeg gikk ute, når jeg satt inne, på toget - overalt. Bare mens jeg jobbet og hadde besøk måtte jeg legge boken fra meg. Ganske nøyaktig 2 døgn etter at jeg hadde holdt boka i mine hender for første gang - kl 01.05 den 23.juli var boka ferdig lest. Det hadde vært en spennende opplevelse. Harry betyr mye for meg (det sier litt når din bror mister et glass vann på bordet der dataen din og Harry Potter 7 ligger og du sier " å nei, boka mi" hopper frem, og begynner å tørke den)

Boka holdt et høyt spenningsnivå fra start til slutt, og mistet aldri piffen.(og det er her du stopper å lese om du ikke har lest boka og ikke vil vite hva som skjer. De jaktet ned en etter en Horcrux og fikk ødelagt dem. Og mine mistanker var korrekte... Harry var den syvende Horcrux - dog ikke planlagt av Voldemort, Hermione og Ron ble ENDELIG sammen og Snape var snill (Takk Gud for det!). Han hadde blitt snill fordi han var forelsket i Harrys Mamma Lilly. siden Harry var den siste Horcruxen måtte Harry gi sitt eget liv for at noen kunne drepe Voldemort. Og Harry gikk frivillig inn i sin død, det var bare det at når han ble truffet av Avada kadavra så døde han ikke - fordi Voldemort bandt Harry til livet ved at han i bok fire tok blod fra Harry da han skapte sin nye kropp. Voldemort drepte ikke Harry med Avada Kadavra, men han drepte delen av sin egen sjel som lå i Harry. Tilslutt, i en stor kamp, blir Voldemort truffet av en av sine egne Avada Kadavraer og han dør. Det gode seiret, det onde tapte. 19 år seinere er Harry lykkelig gift med Ginny og de har tre barn sammen - Albus Severus, Lilly og James. Hermione og Ron er gift og har barna Rose og Hugo. Og ikke minst er Neville Herbology professor. En lykkelig slutt=)

Min følgesvenn igjennom 6 år er blitt voksen..