Livet

Nordmenn er en spesiell rase. Det har jeg alltid visst og tatt enkelt på. Vi er som vi er og det er ikke så mye vi kan gjøre med det, og jeg har ikke tenkt å prøve å forandre noen. Vi drikker alkohol for å bli fulle - og ikke for å nyte smaken av det. Vi søker alltid etter noe bedre og er aldri fornøyd med det vi har og vi klager alltid. Det er oss. sånn er det å bo så langt nord som vi gjør.

I det siste har jeg begynt å tenke en del. En kan si at jeg har forandret meg en god del etter det som har skjedd i det siste. Jeg føler meg virkelig som meg selv igjen for første gang på tre år, og det er godt. Ikke meg selv som jeg var da jeg var 17, men en modnet utgave om man kan i det sånn, for jeg har fått mye erfaring på denne tiden.
Men det er mer enn de siste måneders valg og avgjørelser i livet som har gjort noe med meg. En tur til Egypt forandret faktisk mitt syn på livet. Jeg har forandret meg.

Å ruse seg er uakseptabelt i Norge. Det er ulovlig og være i besittelse av narkotiske stoffer, og setter du sprøyter på deg sevlv, røyker hasj eller sniffer noe blir du klart sett ned på i livet. Det jeg ikke skjønner er hvorfor å ruse seg på alkohol er sosialt akseptabelt. "Jeg drikker for å bli full - jeg liker å være full" dette er et sitat fra en person jeg velger å holde anonym. Er ikke det å si dette som å si "Jeg røyker hasj for å bli høy - Jeg liker å være høy" eller å si "Jeg setter sprøyta for å bli rusa - jeg liker å være rusa" Er det bare meg, eller er det merkelig at det ene er mer tillat enn det andre. Jeg skjønner det virkelig ikke. når jeg tenker på dette så blir jeg virkelig fortvilet. Jeg blir faktisk lei meg. Jeg skjønner det virkelig ikke.


Vi besøkte Fossum Kollektivet i Spydeberg her om dagen. Fossum Kollektivet er at avrusningsprogram for ungdommer mellom 16 og 26 år. Det var to gutter som fortalte oss om det å bo der, hvordan de hadde kommet inn i rusmiljøet og hvordan kampen var da de ble lagt inn på fossum. Det var virkelig sterkt å sitte der og høre deres åpne svar på våre spørsmål. Han ene hadde ruset seg hver dag i fire og et halvt år fra han var 12 år... Begge to svarte at deres vei inn i rusmiljøet hadde vært fordi deres fedre drev med det. Rusmiljøet ble det samme som de fant hjemme, noe som representerte trygghet. Dette gjør meg redd. Jeg er redd for mine fire søskenbarn. Jeg er redd for at et slikt miljø skal gi dem trygghet. Ikke bare var faren deres narkoman, men også moren. Begge de som skulle gi dem trygghet i livet brukte mye tid av sitt eliv for å ruse seg. Den eldste av de fire fungerte som mor fra hun var tre år gammel. Begge foreldrene kom seg ut av miljøet men sprakk og døde av overdose. Jeg er så redd for dem.. De har stabile voksne nå som gir dem oppmerksomhet og kjærlihet. Jeg håper dette representerer en større trygghet.


Det var litt melankoli og frykt her på slutten, men rent over har jeg det mye bedre nå en før. Prøver å¨ha en bedre og mer positiv innstilling på livet, og forsøker virkelig å klage mindre (for vi nordmenn klager mye). Jeg har lyst til å flytte til utlandet. Gjerne Afrika=)

Nå reiser jeg snart til Italia. Drar på mandag. Det blir fint.
Først skal jeg til Trondheim og være Gudmor til lille søte (og tjukke) Daniel=)