I triduumet har St.Olav menighet et opplegg for konfirmantene sine for å gi dem en opplevelse av den store høytid. Etter den store messen natt til lørdag så hadde vi en stor fest,
og som en god voksen så feirer jeg selvfølgelig hele natta med konfirmantene.
Noe som resulterte i at jeg ikke gikk å la meg på 30 timer.
Jeg er ingen erfaren døgner. Det har skjedd en gang før, og da gikk jeg å la meg etter ganske nøyaktig 24 timer. Disse 30 timene er altså det lengste jeg har vært våken.
Når man er våken lenge går man igjennom forskjellige sinnsstadier -
forskjellige måter kroppen prøver å takle trettheten på:
Stadie 1: Tretthet.
Kroppen prøver å si i fra om at jeg må gå å legge meg
Stadie 2: Fnising
Alt blir plutselig unaturlig morsomt.
Stadie 3: Tretthet
Stadie 4: Filosofi
Alt blir plutselig svært dypt. "Ahh...en gaffel"
Stadie 5: Tretthet
Stadie 6: våkenhet
plutselig våkner man til igjen.
Stadie 7: Tretthet
Stadie 9: Irritasjon
Alt og alle i nærheten blir svært irritable, og du vil helst være alene
Stadie 10: Tretthet
Stadie 11: Klaustrofobi
Alt som er i nærheten blir for nært, og jeg har et behov for å komme meg bort fra det.
Stadie 12: Tretthet
Stadie 13: Må sove nå!
JEg måtte legge meg, hvis ikke ville jeg blitt sprø
mandag, mars 24, 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

0 kommentarer:
Legg inn en kommentar